Marine Harvest Norway har i flere år arbeidet med nye løsninger for helt eller delvis lukket produksjon av ”smålaks” i sjø og på land. Nå ser vi også på muligheten for helt eller delvis lukkede systemer for “storlaks”.
Suksesskriterier for ny teknologi
Marine Harvest har et langsiktig perspektiv på teknologiutviklingen i havbruksnæringen. Vi er kontinuerlig involvert i prosjekter for å forbedre og utvikle enda bedre havbruksteknologi.
Teknologien som benyttes i havbruksnæringen må ivareta fiskens helse og velferd, kvaliteten på lakseproduktene vi leverer og samtidig være økonomisk bærekraftig. Teknologien må også ivareta miljøhensyn både i havmiljøet og i forhold til energibruk.
Innenfor dagens teknologiske rammer, arbeides det med å redusere risikoen for negative effekter på miljøet, spesielt i forhold til risiko for rømming og kontroll med lakselus. Utviklingen de siste årene har sannsynliggjort at disse utfordringene er løsbare innenfor dagens teknologiske rammer. Samtidig arbeider myndighetene og fagmiljøene med å avklare hva som er en akseptabel miljøbelastning fra havbruksnæringen.
Marine Harvest mener at det uavhengig av utviklingen av dagens løsninger, er riktig med en bred og langsiktig tilnærming til teknologiutvikling.
Vår tilnærming til ulike typer anlegg
Lukket produksjon av større fisk i stor skala har så langt vist seg å gå på bekostning av laksens helse og velferd og krever svært mye mer energi enn dagens teknologi. I en tid med betydelig klimautfordringer, og behov for å redusere energibruk og utslipp av klimagasser både globalt og i Norge, er teknologivalg som øker energibehovet vesentlig ikke ønskelige.
Når det gjelder ulike typer anlegg, har Marine Harvest sett på følgende løsninger:
- Anlegg for smålaks (smolt og settefisk inntil 250 gram) der fisken kan være lengre i tanker på land
- Lukkede anlegg for fisk opp til 1 kg i betong i sjø
- Lukkede anlegg for fisk opp til 1 kg i kompositt i sjø
- Lukkede anlegg for stor fisk med sjøvann på land
- Nedsenkbare anlegg til havs for stor fisk
Produksjon av småfisk (smolt og settefisk)
Oppdrettslaks klekkes og lever den første delen av livet i ferskvann på land. Forbedret teknologi gjør det nå mulig for lakseungene å gå over til saltvann i landanlegg. Det gir kortere produksjonstid i sjø og senker dermed risikoen for lakselus, rømming og sykdom.
Marine Harvest Norway har søkt om å få bygge denne typen anlegg i Fjæra i Etne kommune, i Stongfjorden i Askvoll kommune, i Steinsvik i Volda og på Kårstø i Tysvær kommune i Rogaland. På Kårstø ønsker man å bygge et nytt stort settefiskanlegg ved siden av gassanlegget. Her vil vi kunne utnytte oppvarmet sjøvann som har blitt brukt til kjøling i produksjonen ved gassanlegget på Kårstø, og i dag går tapt
Flytende lukkede anlegg i sjø
I mangel på kommersielle leverandører, leide Marine Harvest Norway inn et konsulentselskap med bred erfaring fra oljeindustriens bruk av betongkonstruksjoner for å få konstruert, styrkeberegnet og prissatt en betongmerd på 4 000 m3 beregnet på produksjon av postsmolt fra hundre gram til en kilo. Ledende teknologileverandører i næringen bidro også i prosjektet.
Inntaksvannet fra fleksibelt dyp skulle filtreres og UV-behandles, og anlegget skulle rense utløpsvannet. I detaljprosjekteringen ble det også innhentet prisestimater på tilsvarende bygg med utgangspunkt i kompositt. Prosjektet konkluderte med at betong ville falle svært dyrt for merder av denne størrelsen. Kompositt var om lag halve prisen av betong, forutsatt samme ytelseskrav og er mer aktuelt. Kostnaden med lukkede flytende anlegg i sjø er særlig avhengig av hvilken bølgehøyde anlegget skal tåle, og hvilken grad av smittesikring som ønskes.
Marine Harvest vil gå videre med en vurdering av flytende lukkede komposittanlegg for unglaks i sjø. Testproduksjoner planlegges med to ulike merdtyper i 2012. Det er foreløpig knyttet usikkerhet til teknologi, vekst, fiskehelse- og velferd i disse anleggene. Marine Harvest Norway har søkt Norsk forskningsråd om prosjektet “Optimalisert postsmoltproduksjon” sammen med andre næringsaktører og ledende forskningsmiljøer som Nofima, UniMiljø og Høgskolen i Bergen. Gjennom prosjektet vil en få svar på disse spørsmålene.
Regelverket er i dag ikke tilpasset denne typen produksjon, noe som skaper økt usikkerhet ved en slik investering. Det er derfor viktig at forvaltningen også gjennomfører analyser på hvordan slik teknologi påvirker regelverket, slik at det skapes forutsigbarhet for næringsaktører som ønsker å satse på ny teknologi.
Lukkede anlegg på land
Landbasert oppdrett er en av flere mulige tekniske løsninger på lang sikt, men også denne form for oppdrett innehar mange uløste spørsmål knyttet til energibruk, fiskehelse, kvalitet og økonomi. Marine Harvest har derfor jaktet på løsninger som gir oss lavest mulig grunninvestering, og lavest mulig driftskostnader.
I november 2011 signerte NorStone AS og Marine Harvest Norway en intensjonsavtale om felles utvikling av NorStones eiendom på Mjølkevikvarden i Askøy kommune. Avtalen åpner muligheten for fremtidig etablering av landbasert oppdrett. NorStone driver i dag utvinning av mineralske ressurser på området.
Havbruksnæringen driver allerede landbasert oppdrett i ferskvann opp til 250 gram. Marine Harvest har som nevnt igangsatt flere utviklingsprosjekter for å utvide produksjonsperioden i lukkede systemer opp mot en kilo på land eller i lukkede systemer i sjøen.
Produksjon utover en kilo øker risiko og utfordringer knyttet til fiskens helse og velferd, til energibruk, til arealbruk og til transport av større volumer fôr og slakteklar fisk. En av de største utfordringene er energibruk til pumping av vann. Vi ser det ikke som ønskelig å velge teknologi for fremtiden som øker energibruken til matproduksjon vesentlig, når vi vet at styrken med dagens produksjon nettopp er det lave CO2-utslippet sammenlignet med kjøttproduksjon.
Lokaliteten i Askøy er godt egnet i forhold til å løse slike utfordringer. Den har tilgang til veinettet og samtidig til sjøen for transport og tilgang på store mengder friskt sjøvann. Det er et tilstrekkelig areal tilgjengelig. Det viktigste er likevel at arealet vil ligge under havflaten. Dette gjør det mulig å skyve vann inn i anlegget med minimal løftehøyde. Dermed blir energibehovet lavere enn andre landbaserte anlegg.
Nedsenkbare anlegg til havs
Nedsenkbare anlegg til havs på mer eksponerte lokaliteter, forutsetter at en har tillatelse til å sette ut stor fisk (1 kg) i disse anleggene. For å lykkes med denne teknologien må næringen kunne produsere fisk på en kilo med samme sikre helsestatus som dagens smolt. Flytting av slik fisk fra tradisjonelle anlegg, er ikke lov per i dag, av smittehensyn. Marine Harvest vurderer at teknologien ikke er moden nok for å forsvare investeringer nå.